Kulturell og musikalsk aktivitet blant norske leger

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract
    BAKGRUNN

    BAKGRUNN

    Norske legers kulturelle og musikalske aktivitet ble kartlagt i 1993. Vi ønsket å undersøke deres kulturelle og musikalske aktivitet på nytt, analysere utviklingen og studere sammenhengen med tilfredshet, helsetilstand og andre fritidsaktiviteter.

    MATERIALE OG METODE

    MATERIALE OG METODE

    En spørreskjemaundersøkelse ble høsten 2010 utført blant et representativt utvalg yrkesaktive norske leger. Samme spørsmål som i 1993 ble stilt, og svarene ble også sammenholdt med Statistisk sentralbyrås befolkningsstudier. En egenutviklet kulturindeks ble beregnet.

    RESULTATER

    RESULTATER

    I alt 1 019 leger (70 %) besvarte spørsmålene. De rapporterte høyere kulturell aktivitet i 2010 enn i 1993, målt som lesing av ikke-medisinsk litteratur og besøk på kino, teater og konserter. Særlig høy var den musikalske egenaktiviteten, der 58 % anga at de kunne spille et instrument og 21 % at de spilte regelmessig, noe som er høyere enn hos andre akademikere. Vi fant en signifikant sammenheng mellom legenes kulturbruk og deres jobbtilfredshet, generelle tilfredshet, selvvurderte helsetilstand og fysiske aktivitet. De mest kulturelt aktive legene er også mest tilfreds med både jobben og livet for øvrig. De har dessuten best selvvurdert helse.

    FORTOLKNING

    FORTOLKNING

    Norske leger prioriterer kulturelle og musikalske aktiviteter. At leger har et særlig nært forhold til musikk, er mer enn en myte.

    Main findings

    HOVEDBUDSKAP

    Norske leger har en høy kulturell aktivitet på fritiden, og aktiviteten er økt fra 1993 til 2010

    Særlig høy er legenes musikalske aktivitet

    Høy kulturell aktivitet samvarierer med høy jobbtilfredshet, god selvvurdert helse og fysisk aktivitet

    Artikkel
    Innledning

    «Every day do some reading or work apart from your profession.» Disse ordene fra sir William Osler (1849 – 1919) har vært til inspirasjon for mange generasjoner leger (1). Dels handler det om avkobling fra krevende arbeidsoppgaver (både i omfang og karakter) som lege, dels om aktiviteter som kan være stimulerende og utviklende også for den medisinske virksomheten. Humanistiske fag kan gi bedre forståelse for de sammenhenger pasienter og leger lever og fungerer i og utvidede perspektiver på både pasientbehandling og organisering av helsevesenet (2). I tillegg diskuteres det om kulturell aktivitet i seg selv kan være helsebringende. Flere undersøkelser viser at det er sammenheng mellom kulturdeltakelse, kulturopplevelse og helse, men kvaliteten på studiene er variabel, og noen kausal forbindelse kan ikke dokumenteres (3) – (7).

    Den medisinske tilknytning til kunst og kultur strekker seg tilbake til den greske mytologien. Legekunstens gud Asklepios (Æskulap) var sønn av Apollon, guden for musikk, poesi og alle kunstarter. En særlig nær forbindelse har det vært mellom medisin og musikk. En undersøkelse fra 1993 viste at norske leger var mer interessert i og opptatt av musikk enn akademikere flest (8).

    I 1993 undersøkte vi også norske legers øvrige kulturelle aktiviteter (9). Vi fant en generelt høy grad av kulturell aktivitet til tross for stor arbeidsbelastning. I de nesten to tiårene som er gått siden denne undersøkelsen, er mye endret både i norsk medisin og i kulturlivet. Antallet leger har økt, legegruppen er blitt mer heterogen og kulturtilbudet er økt. Legenes arbeidstid har imidlertid endret seg lite fra 1994 og frem til i dag (10, 11). Samtidig har konkurransen om folks tid og oppmerksomhet blitt større. Dette gjelder også for legene.

    Hvordan har legenes kulturelle og musikalske aktivitet endret seg? For å undersøke dette har vi gjennomført en ny spørreundersøkelse og på nytt sammenliknet med tilsvarende aktivitet i den norske befolkning og analysert utviklingen fra 1993.

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    Legeforeningens forskningsinstitutt har fra tidlig i 1990-årene gjennomført regelmessige spørreskjemaundersøkelser blant et representativt utvalg norske leger, det såkalte referansepanelet. Gjennom årene har det skjedd flere utskiftninger i panelet, bl.a. fordi mange er blitt pensjonister. Det er blitt fornyet og utvidet to ganger, sist i 2008, da det ble utvidet med en tilfeldig gruppe yngre leger som hadde fått autorisasjon etter år 2000.

    Ved undersøkelsen i 2010 var kulturbruk og fritidsaktiviteter ett av seks temaer. Mange av spørsmålene fra 1993 ble gjentatt for å kunne sammenlikne svarene. En forskjell på spørreskjemaene var at det i 1993 ble spurt om hva slags bok man hadde lest siste døgn, mens det i 2010 ble spurt om hva slags bok man sist hadde lest. Dette ga færre svar på dette spørsmålet i 1993 enn i 2010 (tab 1).

    Tabell 1  

    Lesemønster for ikke-medisinsk litteratur basert på spørsmålet: «Hva slags bok leste du i løpet av siste døgn/sist (hvis flere, hvilken leste du mest i)?» Prosentandeler med 95 % konfidensintervall. Signifikante forskjeller er uthevet.

    Alle svarere i 1993 (N = 475)

    Alle svarere i 2010 (N = 1 004)

    Roman, novellesamling

    48,2

    (43,7 – 52,7)

    69,9

    (67,1 – 72,7)

    Skuespill, diktsamling

    2,1

    (0,8 – 3,4)

    0,8

    (0,3 – 1,4)

    Biografi, memoarer

    8,2

    (5,7 – 10,7)

    5,6

    (4,2 – 7,0)

    Naturvitenskap, teknikk, filosofi

    9,5

    (6,9 – 12,1)

    7,0

    (5,4 – 8,6)

    Samfunnsspørsmål, politikk, kunst, historie

    16,1

    (12,8 – 19,4)

    10,1

    (8,2 – 12,0)

    Religiøs litteratur

    6,5

    (4,3 – 8,7)

    1,8

    (1,0 – 2,6)

    Annet

    8,8

    (6,3 – 11,4)

    4,9

    (3,6 – 6,2)

    Skjemaene ble utsendt høsten 2010, og det ble gjort én purring. Ingen av legene som svarte i 1993, var med i denne undersøkelsen.

    Legenes oppgitte spesialitet er samlet i hovedgrupper som allmennmedisin, laboratoriemedisin, indremedisinske fag, kirurgiske fag, psykiatri og samfunnsmedisin. For å sammenlikne legenes kulturelle og musikalske aktivitet med aktiviteten i befolkningen for øvrig er respondenter med lang universitets- og høyskoleutdanning fra Statistisk sentralbyrås kulturbarometer 2008 og mediebarometer 2009 benyttet (12, 13).

    For å undersøke i hvilken grad kulturbruk henger sammen med tilfredshet, helse og andre fritidsaktiviteter benyttet vi følgende mål: jobbtilfredshet, målt med ett samlemål basert på ti validerte spørsmål (14), subjektiv velvære, målt med ett enkelt spørsmål: «Når du tenker på hvordan du har det for tiden, er du stort sett fornøyd, eller er du stort sett misfornøyd?», skåret på en skala fra 1 (svært misfornøyd) til 7 (svært fornøyd), egenvurdert helse, målt med ett spørsmål «Stort sett, vil du si at din helse er: dårlig (1 poeng), ikke helt god (2 poeng), god (3 poeng), svært god (4 poeng)», jobbstress, målt med Siegrists effort-reward- instrument, basert på ni validerte spørsmål (15), og trening og fysisk aktivitet, målt med spørsmålet: «Hvor ofte i løpet av siste år har du drevet med fysisk aktivitet for å trene eller mosjonere, f.eks. jogging, gått lengre turer, skiturer, drevet gymnastikk, svømt, spilt fotball, tennis o.l.?», med svaralternativene null ganger (1 poeng), én gang i måneden eller sjeldnere (2 poeng), 2 – 3 ganger i måneden (3 poeng), 1 – 4 ganger i uken (4 poeng), hver dag eller nesten hver dag (5 poeng).

    Som i 1993 har vi benyttet en indeks for legenes kulturelle aktivitet. Denne bygger på egenrapportert lesing av ikke-medisinsk litteratur i mer enn 20 minutter siste dag, det å spille et musikkinstrument og det å spille i orkester eller synge i kor (1 poeng for hver av de tre aktivitetene). Tilsvarende er det gitt poeng for besøk på kino, teater, opera, klassiske konserter og konserter med populærmusikk (1 poeng for 1 – 4 besøk og 2 poeng for fem eller flere besøk de siste 12 månedene). Den høyeste mulige skåren på indeksen er 13.

    Vurdering av eventuelle statistisk signifikante forskjeller i sammenlikninger mellom grupper er basert på 95 % konfidensintervall (KI). Bivariate korrelasjoner angis med Spearmans ρ (rho), fordi mange av variablene som sammenliknes ikke er normalfordelte.

    Resultater

    Resultater

    Spørreskjemaet ble sendt ut til 1 448 leger, og vi fikk svar fra 1 019 (70 %). 37 % av svarerne var kvinner og 63 % var menn. Gjennomsnittsalderen for de kvinnelige svarerne var 45,8 år (95 % KI: 44,9 – 46,7 år), for mennene var den 52,9 år (95 % KI 52,1 – 53,7 år).

    Lesing

    Lesing

    90 % (95 % KI: 89 – 92 %) av legene hadde siste døgn lest en papiravis, 21 % (95 % KI: 19 – 24 %) hadde lest ukeblader eller andre ikke-medisinske tidsskrifter og 50 % (95 % KI: 47 – 53 %) hadde lest ikke-medisinske bøker. Tilsvarende andeler blant akademikere i den norske befolkningen var henholdsvis 84 % (95 % KI: 79 – 89 %), 11 % (95 % KI: 7 – 15 %) og 43 % (95 % KI: 37 – 49 %) (12). Vurdert etter 95 % konfidensintervall ligger legene så vidt over akademikere for øvrig i lesing av papiravis og klart over i lesing av ikke-medisinske tidsskrifter.

    Det var 79 % (95 % KI: 74 – 83 %) av kvinnene som anga romaner og noveller som den ikke-medisinske boksjangeren de sist hadde lest, mot 65 % (95 % KI: 61 – 69 %) av mennene. Tilsvarende var det 4 % (95 % KI: 2 – 6 %) av kvinnene som anga litteratur om samfunnsspørsmål, politikk, kunst og historie, mot 14 % (95 % KI: 11 – 16 %) av mennene. Sammenliknet med 1993 var det en signifikant dreining fra ikke-medisinsk faglitteratur mot skjønnlitteratur for begge kjønn. Lesemønsteret for ikke-medisinsk litteratur er vist i tabell 1.

    Vi fant en svakt positiv, men statistisk signifikant sammenheng mellom tid benyttet til å lese ikke-medisinsk litteratur og tid til å lese faglitteratur (ρ = 0,07, p = 0,05, n = 875).

    Kulturbruk

    Kulturbruk

    Svarerne rapporterte høy kulturell aktivitet. 81 % (95 % KI: 79 – 84 %) hadde vært på kino i løpet av de siste 12 måneder, 78 % (95 % KI: 76 – 81 %) på teater og 47 % (95 % KI: 44 – 50 %) i operaen. Tilsvarende tall for akademikere i befolkningen for øvrig var 90 % (95 % KI: 86 – 94 %), 67 % (95 % KI: 61 – 73 %) og 17 % (95 % KI: 12 – 22 %) (13). Sammenliknet med andre akademikere går altså legene mindre på kino, men mer i teater og i operaen, bedømt etter 95 % konfidensintervall.

    Gjennomsnittlig kulturindeks var for kvinner 4,8 (95 % KI: 4,6 – 5,0) og for menn 4,6 (95 % KI: 4,4 – 4,7). Tilsvarende tall i 1993 var for kvinner 4,5 (95 % KI: 4,2 – 4,7) og for menn 4,1 (95 % KI: 3,9 – 4,2) (9). For både kvinnelige og mannlige leger har altså kulturindeksen økt fra 1993 til 2010, og for mennene er denne økningen statistisk signifikant. Vi fant signifikante positive korrelasjoner mellom kulturindeksen og jobbtilfredshet (ρ = 0,105, p = 0,002, n = 884), generell tilfredshet (ρ = 0,071, p = 0,033, n = 903), selvvurdert helse (ρ = 0,084, p = 0,013, n = 881) og trening og annen fysisk aktivitet (ρ = 0,171, p < 0,001, n = 904). Dessuten korrelerte kulturindeksen negativt med jobbstress (ρ = – 0,102, p = 0,003, n = 866).

    Musikalsk aktivitet

    Musikalsk aktivitet

    58 % (95 % KI: 55 – 61 %) av svarerne anga at de kunne spille et instrument og 21 % (95 % KI: 19 – 24 %) at de spilte regelmessig. 13 % (95 % KI: 11 – 15 %) anga at de for tiden var med i kor eller orkester. Tilsvarende tall for akademikere i befolkningen var henholdsvis 44 % (95 % KI: 38 – 50 %), 11 % (95 % KI: 7 – 15 %) og 9 % (95 % KI: 5 – 13 %) (13). Det synes altså å være flere leger som kan spille og som spiller regelmessig, mens forskjellen i aktiv deltakelse i kor eller orkester ikke er signifikant, bedømt etter 95 % konfidensintervall.

    Legene anga høyere musikalsk aktivitet i 2010 enn i 1993 (tab 2). Blant aktive musikanter var det desidert vanligste instrumentet piano/elektronisk orgel, fulgt av gitar/strengeinstrumenter.

    Tabell 2

    Fordeling av leger som var aktivt med i orkester, kor, sang- eller musikkgruppe i 2010 sammenliknet med 1993 (andel i prosent med 95 % konfidensintervall). Med unntak av allmennmedisin og kirurgiske fag er endringene signifikante

    1993 (N = 1 031)

    2010 (N = 1 019)

    Alle

    8

    (6 – 10)

    13

    (11 – 15)

    Kjønn

    Kvinner

    6

    (5 – 8)

    12

    (10 – 14)

    Menn

    9

    (7 – 11)

    14

    (12 – 16)

    Spesialitet

    Allmenn-medisin

    12

    (10 – 14)

    13

    (11 – 15)

    Laboratoriemedisin

    3

    (2 – 4)

    12

    (10 – 14)

    Indremedisinske fag

    9

    (7 – 11)

    13

    (11 – 15)

    Kirurgiske fag

    7

    (5 – 9)

    9

    (7 – 11)

    Psykiatri

    9

    (7 – 11)

    18

    (16 – 20)

    Samfunnsmedisin

    11

    (9 – 13)

    15

    (13 – 17)

    Diskusjon

    Diskusjon

    Norske legers kulturelle og musikalske aktivitet er høy og har økt fra 1993 til 2010. I særdeleshet er interessen for og egenaktiviteten innen musikk høy og høyere enn i en sammenliknbar gruppe av befolkningen for øvrig.

    Egenrapportert aktivitet, som inkluderer hendelser 12 måneder tilbake i tid, vil være beheftet med feilkilder. Kanskje ønsker noen av svarerne å fremstå som mer kulturelt aktive enn det er grunnlag for i virkeligheten? Denne feilkilden er formodentlig den samme som ved vår sammenliknbare undersøkelse i 1993 (9) og i Statistisk sentralbyrås kartlegging av aktiviteten i den generelle norske befolkning (12, 13). Utvalget av leger er representativt for legegruppen i Norge, og med en svarprosent på 70 er det grunn til å tro at også svarerne er representative for gruppen.

    Lesevanene hos folk flest er i endring. Andelen som leser en papiravis en gjennomsnittsdag, har sunket fra 85 % i 1994 til 65 % i 2009 i den norske befolkning i aldersgruppen 9 – 79 år (16). Forskjellen i avislesing mellom ulike utdanningsgrupper har samtidig økt. Mens det i 1994 var 83 % med ungdomsskole og 92 % med universitetsutdanning som leste avis daglig, var dette sunket til henholdsvis 62 % og 84 % i 2008 (12). Flere leger enn andre akademikere leser aviser, og reduksjonen i avislesing blant leger har vært mindre (fra 95 % til 90,5 %).

    Til gjengjeld har boklesingen økt, både hos legene (fra 43 % til 50 %) og hos andre akademikere (fra 33 % til 43 %). Som i 1993 fant vi en positiv korrelasjon mellom lesing av medisinsk litteratur og lesing av ikke-medisinsk litteratur. De som leser mye, leser mye av begge litteraturkategorier.

    Befolkningsundersøkelser viser at utdanning betyr mye for bruken av ulike kulturtilbud og betydelig mer enn husholdningsinntekten (16). Slik sett er det ikke overraskende at legenes kulturbruk er høy. Både antall teaterbesøk og spesielt antall operaforestillinger er høyere enn for andre akademikere.

    Den største forskjellen mellom legene og befolkningen for øvrig fant vi i musikalsk aktivitet. Dobbelt så mange leger som andre akademikere spiller et instrument regelmessig. Det er påfallende at flere kvinnelige enn mannlige leger svarte at de kan spille et instrument, mens flere menn enn kvinner svarte at de spilte regelmessig. Andelen leger som svarte at de er med i kor eller orkester hadde økt fra 8 % i 1993 til 13 % i 2010 (9). Blant akademikere for øvrig har andelen ligges fast på 9 % (16).

    Mens vi i 1993 ikke fant noen sikker sammenheng mellom vår kulturindeks og legenes jobbtilfredshet, var det denne gangen en statistisk signifikant sammenheng: jo mer kulturell aktivitet utenfor jobben, desto høyere jobbtilfredshet, generell tilfredshet og bedre selvvurdert helse og desto mindre stress på jobben. Vi kan ikke utlede noen kausal sammenheng ut fra en tverrsnittsstudie, men våre funn sammenfaller med andre undersøkelser blant helsepersonell. I en tverrsnittsstudie blant knapt 3 000 britiske leger var det en signifikant korrelasjon mellom legenes kulturelle og musikalske aktiviteter på fritiden og deres yrkesmessig engasjement (17).

    Råd om sunne og helsebringende tiltak bør bygge på god dokumentasjon, fortrinnsvis basert på kontrollerte studier. Foreløpig er slik kunnskap om effekten av kulturell og musikalsk aktivitet sparsom. Men én randomisert, kontrollert studie er i hvert fall gjennomført. I Umeå ble 101 ansatte i helsesektoren randomisert til to grupper. Den ene gruppen ble eksponert for kino, konserter, kunstutstillinger eller deltok i sangkor i åtte uker. Intervensjonsgruppen skåret da høyere på selvrapportert helse, sosial funksjon og vitalitet (18). Det er for øvrig vanskelig å tenke seg store bivirkninger eller negative konsekvenser av slik aktivitet.

    Det er god grunn for å slutte seg til sir Williams oppfordring: Kulturelle fritidsaktiviteter anbefales!

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media